O rei que se saúda com um aperto de mão
por HELENA TECEDEIRO, JORNALISTA
por HELENA TECEDEIRO, JORNALISTA
Entrar no palácio real de Oslo pode não ser fácil, mas aproximar-se é. A separar a residência do Rei Harald V dos súbditos não há qualquer portão. E em dia de festa nacional, a 17 de Maio, é ver noruegueses vindos de todo o país, com os seus trajes tradicionais, amontoarem-se debaixo da varanda de onde o monarca e a família - onde não falta a nora ex-empregada de mesa e o genro escritor - vão saudar o povo. Depois de entrar no palácio, as coisas complicam-se um pouco. Uns minutos de atraso deixam o chefe do protocolo nervoso. A audiência ao grupo de jornalistas portugueses chega mesmo a estar em causa. Ultrapassado o momento, os nervos passam para os visitantes. Afinal como é que se saúda um Rei?, perguntam na sua ignorância plebeia. A resposta é um solene: "Com uma vénia!" Uma vénia, claro! E quando a imponente porta branca se abre e se entra numa das salas do palácio fica-se em silêncio a pensar na inclinação que se terá de dar. Segundos depois entra o alto Harald. E é de mão estendida que surpreende todos. Afinal, nada de vénias, um Rei da Noruega saúda-se com um forte aperto de mão. Na sexta-feira, com o país sob ataque, Harald teve de se esconder em local seguro. Nesse dia o Rei deve ter desejado ter uns sólidos portões para o proteger de Anders, um dos seus súbditos.
vestido com farda de policia
Anders Behring Breivik foi detido pela polícia norueguesa
Nå er han død...
Stoltenbergs tale i kirken
«Nå er han død. Borte for alltid.» i BT 24 Juli 2011
Stoltenbergs tale i kirken
"Deres majesteter,
kjære Eskil,
kjære alle sammen,
Det er nå snart to døgn siden Norge ble rammet av den største ugjerningen siden krigen. På Utøya og i Oslo.
Det føles som en evighet.
Det har vært timer, dager, netter fylt av sjokk, fortvilelse, sinne og gråt.
I dag er det tid for sorg.
I dag skal vi tillate oss å stoppe litt opp.
Minnes de døde.
Sørge over dem som ikke er mer.
92 menneskeliv er gått tapt. Flere er fortsatt savnet.
Hver og en av de som har gått bort er en tragedie. Til sammen utgjør tapet en nasjonal tragedie.
Fortsatt strever vi med å begripe omfanget.
Mange av oss kjente noen som er borte. Enda flere vet om noen.
Jeg kjente flere.
En av dem var Monica. I over 20 år jobbet hun på Utøya. For mange av oss var hun Utøya.
Nå er hun død. Skutt og drept mens hun skapte trygghet og glede for ungdom fra hele landet.
Hennes mann John og døtrene Victoria og Helene er i Drammen kirke i dag.
Det er så urettferdig. Dere skal vite at vi gråter med dere.
En annen som er borte er Tore Eikeland.
Leder av AUF i Hordaland og en av våre aller mest talentfulle ungdomspolitikere.
Jeg husker han fikk hele landsmøtet i Arbeiderpartiet til å juble da han holdt et engasjert innlegg mot EUs postdirektiv, og vant.
Nå er han død. Borte for alltid. Det er ikke til å begripe.
Dette er to av de vi har mistet.
Vi har mistet mange andre, på Utøya og i regjeringsbygget.
Snart får vi navn og bilde på alle. Da vil omfanget av ondskapen tre fram i all sin gru.
Det blir en ny prøvelse.
Men vi skal klare den også.
Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har maktet å stå oppreist i en kritisk tid.
Jeg er imponert over hvor mye verdighet, omsorg og fasthet jeg har møtt.
Vi er et lite land, men vi er et stolt folk.
Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier.
Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.
Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN:
«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.»
Til slutt. La meg si til familier over hele landet som har mistet en av sine kjære:
Dere har min og hele Norges dypeste medfølelse i sorgen.
Ikke bare det. Hele verden føler med dere.
Jeg har lovet å overbringe kondolanser til dere fra Barack Obama, Vladimir Putin, Frederik Reinfeldt, Angela Merkel, David Cameron, FNs generalsekretær. EUs president og mange, mange flere.
Dette kan aldri erstatte tapet. Ingenting kan bringe deres kjære tilbake.
Men vi trenger støtte og trøst når livet er som mørkest.
Nå er livet som mørkest for dere.
Dere skal vite at vi er der for dere."
kjære Eskil,
kjære alle sammen,
Det er nå snart to døgn siden Norge ble rammet av den største ugjerningen siden krigen. På Utøya og i Oslo.
Det føles som en evighet.
Det har vært timer, dager, netter fylt av sjokk, fortvilelse, sinne og gråt.
I dag er det tid for sorg.
I dag skal vi tillate oss å stoppe litt opp.
Minnes de døde.
Sørge over dem som ikke er mer.
92 menneskeliv er gått tapt. Flere er fortsatt savnet.
Hver og en av de som har gått bort er en tragedie. Til sammen utgjør tapet en nasjonal tragedie.
Fortsatt strever vi med å begripe omfanget.
Mange av oss kjente noen som er borte. Enda flere vet om noen.
Jeg kjente flere.
En av dem var Monica. I over 20 år jobbet hun på Utøya. For mange av oss var hun Utøya.
Nå er hun død. Skutt og drept mens hun skapte trygghet og glede for ungdom fra hele landet.
Hennes mann John og døtrene Victoria og Helene er i Drammen kirke i dag.
Det er så urettferdig. Dere skal vite at vi gråter med dere.
En annen som er borte er Tore Eikeland.
Leder av AUF i Hordaland og en av våre aller mest talentfulle ungdomspolitikere.
Jeg husker han fikk hele landsmøtet i Arbeiderpartiet til å juble da han holdt et engasjert innlegg mot EUs postdirektiv, og vant.
Nå er han død. Borte for alltid. Det er ikke til å begripe.
Dette er to av de vi har mistet.
Vi har mistet mange andre, på Utøya og i regjeringsbygget.
Snart får vi navn og bilde på alle. Da vil omfanget av ondskapen tre fram i all sin gru.
Det blir en ny prøvelse.
Men vi skal klare den også.
Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har maktet å stå oppreist i en kritisk tid.
Jeg er imponert over hvor mye verdighet, omsorg og fasthet jeg har møtt.
Vi er et lite land, men vi er et stolt folk.
Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier.
Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.
Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN:
«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.»
Til slutt. La meg si til familier over hele landet som har mistet en av sine kjære:
Dere har min og hele Norges dypeste medfølelse i sorgen.
Ikke bare det. Hele verden føler med dere.
Jeg har lovet å overbringe kondolanser til dere fra Barack Obama, Vladimir Putin, Frederik Reinfeldt, Angela Merkel, David Cameron, FNs generalsekretær. EUs president og mange, mange flere.
Dette kan aldri erstatte tapet. Ingenting kan bringe deres kjære tilbake.
Men vi trenger støtte og trøst når livet er som mørkest.
Nå er livet som mørkest for dere.
Dere skal vite at vi er der for dere."
Sem comentários:
Enviar um comentário