Foi uma das épocas mais negras da História da humanidade e teve início há 72 anos, quando, a 1 de setembro de 1939, as tropas alemãs, ordenadas por Adolf Hitler, invadiram a Polónia.
A invasão da Polónia foi o acontecimento que desencadeou a II Grande Guerra, o segundo grande conflito geopolítico que marcou o século XX e determinou o destino das nações que, com o seu final, viram muros serem construídos, potências a emergirem e uma corrida ao armamento que dividiu o mundo em dois, instalando o frágil equilíbrio do terror.
A II Grande Guerra, entre 1939 a 1945, devastou a Europa, provocando enormes prejuízos materiais, tanto nos países derrotados, como nos vencedores, e a morte de mais de 60 milhões de pessoas, entre as quais, cerca de seis milhões de judeus.
Uma Alemanha do tamanho da Europa e arredores
Em 1933, a Alemanha proclama o terceiro Reich (império), um período da História do país geralmente associado ao regime totalitário fascista, liderado por Adolf Hitler. Em 1934, este autoproclama-se Führer (líder), após a morte do Presidente alemão Paul Von Hindenburg.
A Alemanha Nazi, com Hitler na liderança, pretendia controlar toda a Europa central e construir um império alemão, que também deveria incluir as colónias francesas e britânicas em África.
Em Mein Kampf, livro editado em 1926, Hitler defendia a exterminação das "raças inferiores" e a expansão do Reich, de forma a conseguir o "espaço vital" necessário à elevação do povo ariano.
O horror de Mein Kampf na prática
Em 1938, a Alemanha anexa a Áustria, numa clara violação ao Tratado de Versalhes, o acordo de paz assinado em 1919 que marcou o fim da I Guerra Mundial.
Ignorando as tentativas diplomáticas dos países ocidentais para evitar o conflito, Hitler acaba por invadir a Polónia a 1 de setembro de 1939, dias depois de assinar com a União Soviética um pacto de não-agressão, em Moscovo, no qual foi acordado que a Europa Ocidental seria dividida em duas áreas de influência.
Em resposta à invasão da Polónia, a França e a Grã-Bretanha declararam guerra à Alemanha, no dia 3 de setembro de 1939.
A II Grande Guerra, que se travou entre as potências do Eixo (Alemanha, Itália e Japão), e os Aliados (Grã-Bretanha, França, Estados Unidos e, posteriormente, a União Soviética), tinha começado. O mundo nunca mais seria o mesmo.
Texto de Ana C. Oliveira (www.expresso.pt)
1 de setembro de 2011
Andre verdenskrig
er den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien. Den involverte en stor del av verdens land, og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig i Asia siden 1931, er det den mest utbredte oppfatning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen med påfølgende krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike.
Krigen ble hovedsakelig utkjempet av to grupperinger: aksemaktene, som bestod av Tyskland (1939), Italia (1940), Japan (1937) og deres forbundsfeller, og de allierte, Storbritannia (1939), USA (1941), Sovjetunionen (1941), Frankrike (1939), Kina (1937) og deres forbundsfeller.
Den andre verdenskrig varte frem til 1945, og endte med aksemaktenes totale nederlag. I løpet av krigen hadde ca. 60 millioner mennesker mistet livet, noe som gjør andre verdenskrig til historiens blodigste konflikt.
For å sikre nordflanken, malmforsyningen over Narvik og gode muligheter for u-båtbaser, invaderte Tyskland Norge og Danmark den 9. april 1940. Angrepet var historiens første integrerte luft, sjø- og landangrep under en kommando, general Nikolaus von Falkenhorst. Danmark hadde ingen sjanse til å stå i mot den tyske invasjonen, og etter mindre trefninger langs grensen overgav den danske regjeringen seg mot å få beholde et indre selvstyre.
Invasjonen av Norge innebar tyske angrep på Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Narvik og Egersund. Etter at norske styrker på Oscarsborg festning senket den tyske krysseren «Blücher» i Drøbaksundet der 1000 tyskere omkom, ble imidlertid erobringen av Oslo utsatt, noe som gav kongen og regjeringen tid til å evakuere. Med unntak av kampene under innseilingen til Oslo og kampene nord for Oslo i områder hvor det ble mobilisert eller hvor mobiliserte styrker kjempet, hadde de tyske styrkene relativt små problemer med å besette Sør-Norge. Noen steder ble det på kort tid organisert irregulære styrker som stoppet tysk fremmarsj og kontroll på nøkkelpunkter. Disse var sentrale i at konge og regjering unnslapp.
Valdresgruppen, som bestod av en landvernbataljon fra IR 6, tre infanteribataljoner fra IR 9 og IR 10 og en bataljon fra IR 4 var involvert i noen av de hardeste kampene i Sør-Norge. En mindre gruppe av disse klarte å stanse de tyske styrkene, som så returnerte til Nes og Hønefoss natt til 20. april. Disse bestod av 163. infanteridivisjon med III. bataljon av IR 236 og III. bataljon av IR 159. Dette var første gang under den andre verdenskrig at tyske styrker av denne størrelsen ble drevet på flukt. Senere vendte de tilbake og kampene fortsatte til 30. april.
Narvik ble besatt av de tyske angriperne den 9. april, men den norske 6. divisjon greide sammen med britiske, franske og polske styrker å gjenerobre byen den 28. mai. Dette var Tysklands første nederlag under krigen, og ble en viktig moralsk seier for de allierte. Gleden ble imidlertid kortvarig, siden Tysklands angrep på Frankrike 10.mai gjorde at de allierte styrkene måtte trekkes ut i starten av juni. Uten fremmed støtte måtte Norge oppgi kamphandlingene på norsk jord. Kongen og regjeringen dro imidlertid i eksil i Storbritannia, slik at de med base i London kunne fortsette motstandskampen mot den tyske okkupasjonen.
Det tyske flåte-angrepet på Norge kostet den tyske Kriegsmarine så store materielle tap at den aldri kom seg ordentlig etter dette, noe som hjalp den allierte krigsinnsatsen betydelig. Allierte marinefartøyer klarte blant annet å senke to tyske kryssere og 10 destroyere.
Sem comentários:
Enviar um comentário